Kjærligheten, del 1

Min historie er ikke komplett uten det største elementet i livet mitt! Mannen min :) Det er virkelig en historie fyllt med absolutt ALT av følelser! Jeg velger å dele den i to, møtet og hvordan vi kom frem til hverandre, og den eviglange reisen for å få være sammen.

Dere husker vel han gutten jeg traff og snakket online mye med fra et tidligere innlegg? Vel, bare for å spolere alt, så ble det til slutt meg og han :) Men jeg tar det fra begynnelsen…

Da vi først begynte å prate sammen var det som sagt mye Islam, jeg lurte på alt mulig og kritiserte, funderte og satt ham godt på prøve med samtalene mine. Han var alltid rolig og svarte veldig kontrollert, og gikk jeg for langt med staheten min sa han bare at folk er forskjellige, du må ikke tro på det jeg sier, du har din mening, jeg har min. Og det ble etterhvert til at jeg likte samtalene våre godt, han var kjekk å prate med om alle livets underligheter.

Da kjæresten min valgte å gå fra meg på grunn av alt dette med islam så var ting ganske tøft. Jeg var mye alene, jeg ville gjerne ut å få tenke på andre ting, men det var slutten på et semester og jeg hadde to krevende eksamener å glede meg til, så jeg var litt begravd hjemme i studiene mine, og måtte nesten bare finne meg i at jeg måtte være alene en stund. På kveldene da når jeg var ferdig var det en ting jeg kunne glede meg til, og det var de intressante samtalene med muslimen :)

Etter noen måneder var det sommerferie, og jeg hadde fått litt nok av hjemmet, ensomheten og kjedsomheten så jeg snakka med min bror om å ikke reise på ferie et sted. Han her muslimen bodde i istanbul, så hvorfor ikke reise dit, og få en turguide med på kjøpet! Jeg lufta ideen for ham, og han sa det ville bare vert koselig å vise oss rundt i storbyen. Min bestevenninne fikk også høre om ideen og ville bli med oss. Så vi reiste, oss tre, til Istanbul den sommeren 2007 :)

Han møtte oss på flyplassen og var den koseligste gutten noensinne :) Han tok begge oss jentenes bagasje og var ordentlig høflig! Kanskje også veldig sjenert, virket det som iallefall :) Vi hadde en kjempe uke, hvor vi besøkte de største attraksjonene i Istanbul. Og jeg ble jo ganske fort litt småforelska… :D Venninna mi så det med en gang, hun kjenner meg for godt!

Jeg var til og med så heldig å ha bursdag mens vi var der! Og gutten visste når jeg hadde bursdag, og tok oss alle med til et stort fint palass, som nå er en restaurant, på en fjellside, hvor vi satt og nøt god mat og kake med lys på :)

Etter ferien og vel hjemme følte jeg meg mye bedre, jeg tror vi begge visste at vi begynte å bli forelska så samtalene våre tok en annen retning. Vi snakka om flere besøk og fremtiden, hva vi ville med livet og det meste pekte i en felles retning. Nå visste vi at vi ville være sammen. Han virket helt perfekt, og var en god troende muslim som jeg nå kunne få mye støtte og hjelp av, og som ser den beste siden av livet og gjorde så mye for å ta vare på andre. Rett og slett en virkelig godt oppdratt gentleman!

Mange spør meg om jeg konverterte og begynte å bruke sjal fordi jeg gifta meg med en muslim. Men slik er det altså ikke. Jeg mener man skal mener og tro på det man gjør, så å ta et slikt valg fordi man er gift med en muslim blir ikke riktig. Men jeg kan si at jeg gifta meg FORDI jeg ble muslim. Det er mye fokus på et godt og sunt ekteskap i Islam, så naturlig nok ble jeg veldig tiltrukket av den fine ideologien, og når jeg i tillegg traff en så kjekk mann, ja så var jeg jo solgt!

Så slik ble da det til, at vi begikk oss ut på en reise jeg tror ingen av oss var forberedt på. En lang, slitsom, krevende, følelsesladet reise, for å kunne få være sammen.

Fortsettelse følger i del 2!